Ferdig!

Det er kanskje tidlig å begynne å blogge om den store verden, spesielt siden man enda befinner seg i Alta, men likevel er den store verden overalt, også her, for nå er vi sluppet løs. Gjennom de 13 siste årene har vi gått på grunnskole og videregående skole. Begge er instutisjoner som passer på deg, og som hjelper deg å klare deg. De er fylt av snille, strenge, teite, artige og kule lærere som gjør sitt ytterste for at akkurat DU skal lære det du må og bestå. Men nå er vi ferdige med det, vi er sluppet løs etter den siste eksamenen. Vi er fri til å gjøre det vi vil, og det er ingen som har tenkt å holde oss i hånden og beskytte oss gjennom alle livets utfordringer. Vi har jo selvfølgelig foreldre, som kanskje ønsker og som til tider gjør dette og som vil hjelpe oss som best de kan, men i bunn og grunn er vi ikke sikret noe som helst. Vi er ikke sikret å ha en skole som jobber for at vi skal bestå, vi er ikke sikret å ha en jobb, et sted å bo eller noe annet. De fleste av oss har søkt på skoler og jobb for det året som kommer, men hva med året etter? Eller hva med resten av livet? Poenget er at man er ikke sikret for alltid, vi er snart "voksne" og vi må ta ansvar for oss selv. Litt av et steg å ta, litt av en barriere å ha brutt.

Å bryte barrierer for seg selv (og kanskje for hele resten av verden) er kanskje det det meste handler om. Skal man vokse og utvikle seg må man tørre, og selvfølgelig er det lov å være engstelig og nervøs, men som det meste annet her i livet er det vanskeligste bare å begynne. Jeg er veldig stolt av å ha fått vært en del av en så fantastisk gjeng de siste årene, en gjeng som har vokst med hverandre, en gjeng med mennesker som tør å satse. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg ikke føler et eneste stikk av engstelse med å flytte fra det trygge Alta, men jeg tror det blir svært nyttig og læringsrikt. Og sånn blir det for de fleste av oss, vi reiser utover det ganske land (og noen på turer til ulike verdenshjørner) og skal klare oss selv. Vi skal snart stå med nøkler til vårt nye rom/leilighet/hybel/etc, og være på egen hånd. Likevel er det en hel sommer foran oss, og etter å ha holdt på å lenge og prøvd å finne sted å bo, bestemme studier er det nå på tide å leve litt i nuet. Resten av sommeren skal bli fantastisk, spesielt idag! Jeg skal forberede huset på en nytt "familiemedlem" som som skal bo her noen uker, og det blir kult!

Å reise ut i den store verden er kult!

Det blir tøft, det blir spennende, det blir skremmende, det blir rått!

(PS! 3DRA er ikke lenger 3Dra, og har opprettet en blogg som vil kunne fortelle noe om deres turer ut i den store store verden )

Frustrasjon og noe som minner om desperat jakt

Er fristet til å kalle dette innlegget også for en slags statusoppdatering, men det er for dårlig at man blogger så sjeldent at alt blir oppdatering. Blah, så det skal jeg ikke gjøre.

Nå har det seg sånn at det er ca. 9 uker til 1. August! For noen virker det kanskje lenge, men for en som skal flytte ca da, og ikke har noe sted å bo, virker det som veldig kort tid! Tida går så alt for fort, og timesvis med leting etter et sted å bo har gitt små resultater. Har blitt tilbudt en hybel i et kollektiv, men den står enda på vent. Klarer ikke bestemme meg for å bare ta den usett, spesielt når det også er et kollektiv. Hvorfor er man utstyrt med noe kalt tvil? Dersom jeg ikke snart får noen svar fra de tusenvis av andre stedene jeg har kontaktet blir jeg nødt til å slå meg til ro med det jeg har fått. Og det er jo ikke nødvendigvis negativt, men det forutsetter at det enda venter på meg, og jeg vet ikke hvor lenge de vil vente. Huff og huff. Dette er langt verre enn jeg forventet at det skulle være, trodde det skulle bli vanskelig, men trodde også at universet skulle smile til meg som det så ofte gjør. Jeg er takknemlig for å ha fått et positivt svar, men det er så alt for mange motsatte svar, og så alt alt for mange som aldri svarer!

Min frustrasjon går ikke bare på de leilighetene og hyblene man finner på finn.no eller hybel.no, men også på studentboligene, og ikke minst skolesystemet. Man får nemlig ikke vite om man er kommer inn, og hva man er kommet inn på før ca. 20. Juli! Altså, ikke så lenge før man skal begynne der, og altså ikke så lenge før alle bostedene man har råd til er opptatt. Jeg har heldgvis et stort flertall av mine ønsker i Oslo, så føler meg ganske garantert å få skoleplass der. Men hva med de som har forskjellige steder på sine tre første ønsker? De får ikke vite hvor de skal før 20. Juli! UTROLIG! I tillegg er det studentboligene! De gir meg jo aldri svar på søknadene mine, ja for jeg har til og med sett meg nødt til å sende to siden den jeg sendte i FEBRUAR ikke har gitt noen resultater. UFLAKS! Det samme med nordnorsken, jeg har riktignok akkurat søkt der, men de har hovedopptaket sitt 15. August!!! Betyr det at man ikke får svar før 15. August?!?!? Hva for slags syke system er det? Forventer de at man skal sitte på ventebenken til 15. August? Man bør jo få en pekepinn på om man kommer inn der eller ikke, hvis ikke er det lett for at man kontraktbinder seg både her og der for å være sikret tak over hodet til en pris man har råd til.

Det er utrolig, hvorfor i all verden er det så korka? Og hvorfor skal det være så vanskelig å finne et sted å bo? Ikke vet jeg, men jeg skal ikke gi opp av den grunn.. Det er bare så innmari kjedelig å vente og vente på svar på sine mange mail og søknader om sted å bo!