Flytting igjen?

Har flytta bloggen til www.catrineharila.blogg.no ;)

Hverdags

Nå er det torsdag, klokken er nesten halv ti og jeg burde vel egentlig vært på skolen. Ikke fordi jeg har forelesning, men fordi lesing er viktig. Likevel har jeg valgt å ta meg noen timer "fri" for å ordne litt her hjemme. Ettermiddagene går så fort, og idag er jeg dødssliten. Tror noen timer på lesesalen ville vært bortkastet uansett siden jeg mest sannsynlig ville sovnet. Livet i Oslo er mye mer krevende enn i Alta, kanskje bare fordi jeg nå har noe å gjøre hele dagen, ting går ikke bare etter mitt tempo og jeg må forholde meg til t-banetider, busstider og levere/hentetider i barnehagen. Likevel er det fint, men noen dager er man bare utslått.

Siden jeg kom til Oslo har jeg gjort mye forskjellig, har gått turer rundt Sognsvann, vært på shopping på Ikea, gått på skole, vært i barnehagen, hatt besøk av Sigrid og Hanne som involverte turgåing etterfulgt av brownies med krem, har vært på kafe, har hatt lunsj og traske dag med Hanne og mange, mange, mange andre ting. Har søkt på et drøss forskjellige jobber, og har til og med blitt inviert på intervju til en! wuuhu!  Vet ikke helt om jeg vil enda da, men det er jo gøy å få invitasjon :D

Og om 2 uker kommer MJ til byen!! :D hURRA, hurra, HURRAAAAA!

Oslo up2date!

Wuuuhu, sitter nå i vår nye leilighet og nyter synet over den tomme plassen under benken hvor en mulig oppvaskmaskin eller vaskemaskin kan få plass. Personlig setter jeg en knapp på vaskemaskin, selv om min kjære setter en knapp på vaskemaskin og tørketrommel i ett. Hva det ender opp med gjenstår enda å se. Er nå kommet helt til dag nr 5 av Oslo's vakreste eventyr, og hittil har det vært fint, fint og ganske flott! Har kjøpt sofa, gardiner, matte, bord og seng til Elias. Har også skaffet meg tre praktiske klappstoler som ligger igjenglemt på IKEA, så de må jeg hente en dag, greit med litt oppbevaring!

De fem dagene har vært lange og korte på en og samme tid. Tiden går så fort, og jeg kjenner en følelse av at året kommer til å suse forbi i rekordfart! Satser på å ikke gape over for mye, så tiden kan brukes der den gir størst uttelling. Foreløpig ser jeg for meg at det er på studier og Elias, tenk så mye han kommer til å vokse dette året...!!
Nå er det enda en uke til min skolehverdag starter, og før den tid skal et helt flyttelass med ting ankomme, tilvenning i barnehage skal gjennomføres, bøker skal skaffes og hodet skal få tid til å roe seg. Jeg kjenner det er en stor tilvenning å komme til et nytt sted, få nye rutiner, nye vaner, blir nesten stressa av å tenke på at jeg må opp og i barnehagen i morgen, skulle ønske det var søndag! Det går seg sikkert til, men jah. Både jeg og Elias trenger tilvenning til barnehage, slitsomt!
Ellers kan jeg bare si at Kringsjå er en veldig koselig studentby, har tidenes største barnevognsamling innenfor inngangsdøra, men også tidenes bade og turplass: Sognsvann! Søndagsturer her kommer vi! Men nå må øynene mine hvile seg mens hjernen bruker tid på å løse en utfordring som just har dukket opp: undervisning endret til tirsdager fra 16:15 til 18:15, heldigvis krasjer det jo med Ibrahim sin undervisning som går fra sånn 15 til 19 den dagen! HURRA!

Flyttefeber!

Tankene og tiden brukes for det meste til å tenke på en ting: Hvordan skal vi få pakket ned alt sammen, hva skal pakkes med hva, hvordan skal det prioriteres og så videre! Det er utrolig hvor mye man kan samle opp i en så liten leilighet, ekstreme samlere: jeg forstår dere godt! Det eneste negative er jo at alt kommer fram når man plutselig skal pakke ned alt sammen. Det vi ikke skal ta med oss, må jo pakkes ned  så det kan lagres fornuftig. Akkurat nå sitter jeg bare her, ser utover leiligheten, de ferdigpakkede eskene, og alle de tomme eskene. Følelsen av: hvor i all verden skal jeg begynne nå? stikker dypt. Det beste er jo kanskje å fokusere på noe annet, som at jeg har lyst å gå ut å spise, eller at jeg har lyst på mat generelt siden jeg er sulten for øyeblikket. Min kjære faster hele dagen, så her må man dessverre spise alene på dagtid, noe som fører til at jeg spiser mindre :(
Menmenmenemenmenmenmenmenmen, når alt kommer til alt så gleder jeg meg veldig til vi har flyttet! Det skal bli spennende å entre dette nye kapittelet av livet vårt, og jeg håper og tror at alt ordner seg til noe positivt!

Kjedelig start på dagen!

Hahahahahahahaha, når jeg tenker tilbake på dagens hendelser får jeg lyst å legge meg ned å stirre taket ihjel! Fikk sove helt til klokken åtte idag, så burde egentlig være starten på en god dag. Jeg gikk på badet, stelte Elias og kledde på han, gikk tilbake til stuen. Bestemte meg for å ta en dusj (fordi jeg stinker), gikk på badet, inn i dusjen. Skrudde på vannet, eller, skrudde på dusjen men uten vann! Det kom et par usle dråper og så ingenting. Der stod jeg, uten klær, klar for å dusje. Wææææ, dårlig tegn. Kledde på meg, enda stinkende, og begynte å søke på internett etter grunnen til dagens morgenkatastrofe, men ingen informasjon noe sted. Etter å ha akseptert at sånt skjer gikk jeg opp for å lage meg frokost og for å underholde Elias. Men vann problemet ble bare mer og mer irriterende, kunne ikke vaske opp, kunne så vidt vete en klut for å vaske Elias når jeg skiftet bleie på han. Så begynte Elias på sitt prosjekt ta alle dvdene ut av hylla, hyggelig!
For å toppe det hele skal jeg på jobb i ettermiddag, noe som egentlig er helt greit hadde det ikke vært for at jeg akkurat fikk telefon om at jeg må komme en tur nå i formiddag for å ordne noen greier. Bare fordi hele familien er på FERIE, noen lengere enn først avtalt, og da havner hele greia på meg. I tillegg til utkjøringer før jobb klokken fem idag. Med andre ord, ikke så mye fritid idag! blæææ!

Briste eller bære - la være eller lære?

Det er ikke sånn her i livet at ting skal være enkelt. Nei, det skal heller være rett og slett litt vanskelig så ofte som mulig. Det skal være litt ufordrende å lære å knyte skoene sine selv, akkurat som det skal være veldig utfordrende å velge hvor beina med de nyknytte skoene skal gå. Øst, vest, nord eller sør? Eller midt i mellom? Det er ikke bare, bare å plante beina godt, trø stødig, ta de riktige valgene når terrenget blir litt ulent, men det er vel ikke meningen heller? For hvordan skal vi lære hvis det ikke er litt vanskelig, er det lett så kunne vi det jo egentlig i utgangspunktet? Men hvor går grensen, hvor er bristepunktet? Hvor er punktet der man skjønner at det ikke går lenger, man må gå tilbake til utgangspunktet og revurdere planen, legge ny strategi, tegne opp ruta på nytt? I følge Suverin Suveren er det aldri forsent å snu, men snu til hva da? Snu hvor? Noen ganger kommer man jo så langt at man aldri kan gå helt tilbake, du kan ikke gå til nullpunktet og starte regnestykket på nytt. Du er nødt til å regne med de verdiene du har for å fnne x.
Boligjakt i Oslo er som en 100 mils etappe over et øde viddelandskap hvor solstikken har gitt deg luftspeilinger overalt. Du ser at det er noe der, du prøver å nærme deg det, for så å finne ut at nei, det var ikke der for deg allikevel. Er jo enda 2 uker igjen før fristen jeg har satt meg går ut, men etter 2 måneder med leiting er jeg ganske lei. Skal holde ut de 2 siste ukene, men det blir ikke en dag ekstra! Livet mitt er utfordrende nok, jeg trenger ikke flere usikre momenter, takk!

Det grønneste gresset

Det er vel ikke akkurat en godt bevart hemmelighet at det meste virker mye bedre på avstand. Hvor koselig virker det ikke å gå turer i fjellet hver søndag, med sola skinnende over horisonten og vinden i håret? Det er kanskje koselig, men også slitsomt. Du ser ikke for deg svetteflekkene under armene, øyne som er slitne fordi de må myse i sola og håret som kommer i øynene hver gang vinden tar tak i det. (Ja, jeg vet at dette kan  løses enkelt og greit med en god deo, solbriller og et hårstrikk og en spenne, men uansett.)

Å se begge sider av en sak er ikke bestandig lett, og det er alt for ofte slik at man fokuserer mest på det negative. Her om dagen leste jeg et "visdomsord" i bladet over alle blader: Norsk Ukeblad. Det lød "Gresset er grønt der hvor man er, hvis man bare husker å vanne det" - Majsa Dessau. Disse ordene tok jeg med meg og grublet litt over. Det er jo veldig sant at ingenting i livet er gratis, du må jobbe for lykken. Flytter du bare over gjerdet til et nytt jorde med grønt gress vil dette også gulne og visne hvis du ikke pleier det, og slik kan du gå et helt liv, jakte på lykken et nytt sted hver gang det gamle mister sin glans. Lite visste du at en liten pussefille og litt tid og energi var alt som skulle til for at det skulle skinne som nytt. Sånn tror jeg hverdagslivet også er. Etter en stund virker det kanskje lite givende, kjedelig, uten glans. Det meste er blitt en vane, maten smaker bestandig det samme, og livet føles lite givende.  Det er i slike stunder selv en trofast sau vil lete etter ny beitemark, men det er jo ikke bestandig nødvendig. Kanskje burde du tenke hva som får deg til å gå i denne evige sirkelen? Er det instillingen din som er feil, er det jobben som rett og slett ikke passer deg, eller er det noe annet? Har du sluttet å smake på nye ting, eller kanskje du bare ikke krydrer nok når du lager maten? Jakten på det grønneste gresset kan være evig, eller være veldig kort. Av og til er løsningen nærmere enn du tror, noen ganger er det ikke vanskeligere enn å ta ut fingern og kile den nærmeste personen du ser. Forhåpentligvis bryter den ut i ukontrollert latter og smilebåndene strekkes ytterligere et hakk for dere begge. Kanskje verdt et forsøk?