Nå som jeg satt meg ned for å skrive litt på denne bloggen oppstod det et stort spørsmål innimeg: Hva skal jeg velge å skrive om? Hvordan skal jeg legge opp dette blogginnlegget? Hva skal jeg ikke ta med? Skal jeg som vanlig gi et ukelangt referat av mine handlinger?
Det er ikke lett å velge hva man skal ta med og ikke ta med, det er faktisk også veldig lett å glemme å få med akkurat det man satte seg ned for å skrive om. Pluteselig er liksom teksten bare en mil lang og man innser at det ikke finnes noe passende sted å putte inn et parkilometerlangt aber. Velvel, aberaber, jeg skal gjøre dette litt usystematisk, rotete og med bare høydepunkt.
Chapter 1: Et spennende møte
I går satt jeg hjemme, var forkjølet og hadde uvasket hår da det plutselig tikket inn en melding på telefonen (tikkingen kom forsåvidt fra radioens høytalere). Meldingen var fra Hanne som etterlyste noen å ta en kaffe med, og jeg stilte gladelig opp. Uten tid til å vaske håret eller gjøre andre skjønnhetsfremhevendetiltak la jeg ivei mot Tøyensentrum, og følte meg ganske tilfreds med litt frisk luft. Jeg går forbi to hotboys, og de hilser så jeg hilser tilbake og går videre. Etter å ha kommet et stykke bortover veien begynner jeg å kjenne stanken fra returpunktkontainerne og i samme øyeblikk kommer den ene fyren småløpende etter meg. Han sier at jeg så veldig søt og snill ut, og at det ville vært hyggelig å prate med meg. Jeg fikk ikke med meg hva han het, men han fikk navnet mitt så han kunne kontakte med på facern. Han sa han spilte fotball, og jeg fikk nummeret hans. Veldig artig! (Hvis han spiller på det laget jeg tror har jeg funnet profilen hans på deres hjemmeside og har et bilde som ligner litt. Jeg vet også at han i såfall er 182 cm høy, veier 75 kg, er angrepsspiller og har kontrakt ut 2011. Veldig praktisk info om en man møtte på gata!) Nå venter jeg bare på en spennende kontakt på facebook - Updates kommer dersom det skjer noe quli!
Mr. Lee sier at jeg kan ta rulletrappen med god samvittighet, men finnes det noe alternativ på Stortinget t-banestasjon? Ser bare rulletrapper der jeg!
Chapter 2: Skoleflauser
Til tross for at jeg har vært hjemme fra skolen nesten hele uken har jeg noen flauser å fortelle om. De er ikke nødvendigsvis skjedd i dette øyeblikk, men de har blitt glemt i flere blogginnlegg tidligere. Time to rewind.
For en stund siden syntes jeg det var noe særlig kjent med hun ene i klassen. Hun lignet SÅ mye på en forfatter jeg hadde sett. Jeg koblet henne til en forfatter som hadde lest høyt fra novellesamlingen sin på Natur og Ungdoms landsmøte en gang. I et modig øyeblikk konfronterte jeg henne med dette, jeg innledet meg å spørre om hun hadde skrevet en bok. Det kunne hun bekrefte at hun hadde gjort. Jeg spurte om det var en novellesamling, det var det ikke. Det førte til en enormt flau stillhet og hun gikk heldigvis videre. Så tenkte jeg ikke så mye mer over det på en stund.
Men så, plutselig i et skjebneøyeblikk ble denne personen (hun i klassen altså) nevnt av foredragsholderen i Ex.fac. Han tok opp kritikker av boken hennes, for hun var jo ingen ringere enn Åsne Seierstad! Omg! Flause! Etter å ha hørt navnet hennes ropt opp i uttallige arabisktimer og syntes det var noe kjent koblet jeg det aldri! Heldigvis har jeg noen uker på meg på å skjerpe intellektet før eksamen. Flaut! (Og litt kult å gå i klasse med Åsne Seierstad, mohaha)
Det har imidlertid skjedd flere flauser enn dette i skolesammenhenger, man har stilt teite spørsmål, kommet for sent, flirt høyt i upassende sammenhenger og ikke minst idag bestilte jeg en kakao i pausen. Fikk kakaoen foran meg, og skulle betale men så ble kortet avvist! Jeg kunne ikke annet gjøre enn å si "Ops, beklager" og gå derifra uten noe å drikke. I sånne øyeblikk hater jeg Sparebanken for at de alltid trekker årsavgiften når jeg ikke har flust med penger, og aldri får man noe beskjed om at de har gjort det heller. Utrolig teit!
Endelig skal Oslo Kommune begynne med ordentlig sortering av søppel! :D
Chapter 3: Inspirasjon
Idag føler jeg meg inspirert. Har lest litt i Kaleidoskopet, og der stod det om hvordan man kan bli en attraktiv jobbsøker. Leste litt her og der i bladet, og fant ut at det igjen var på tide å lese seg opp på informasjon om aspiranttjenesten. Å lese om hele opplegget og hvordan de velger ut personer og diverse gjorde meg inspirert og gira! Jeg fikk skikkelig lyst å ta ordentlig tak om studiene mine, for jeg følte igjen at jeg visste hvor jeg ville. Jeg leste også om praktikantopphold forskjellige steder, og tenker at jeg skal få med meg det også! Må bare finne et tidsrom der det passer inn, men tror ikke det blir et for stort problem! Jeg ble så engasjert at jeg begynte å lese på ex.facen, og Saids bok blir nå tygget like lett som bark og føler at jeg faktisk får noe ut av å interessere meg for den!
Hva skjer her utenfor Munchmuseet egentlig?
