Det er søndag, klokka nærmer seg 21 og ungen sover på sofaen og mannen i senga (skulle kanskje vært omvendt?). Har akkurat sett en av søndagsfilmene på FEM, Brudens far, en film fra 1992 (like gammel som Lion King), og nå føler jeg virkelig at søndagsfølelsen har satt seg. Sitter med en varm følelse i hjerterota og tenker på ting som har skjedd i livet mitt de siste 20 årene, og ting som kommer de neste 20. Det føles både fint og rart samtidig, og jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvor utrolig universets veier kan være.
Elias 4. Januar 2011 (2 måneder og 1,5 uke)
Idag har jeg og Elias vært i 2 årsdag, en artig affære med pizza, kaker, gele,gaver og kidz. Vi dro hjem ca fem, litt slitne, sånn sliten som man blir når man gjør noe på en søndag,men ikke mer sliten enn at vi fint koste oss med film. Denne helga har jeg jobbet hele 4 timer på blomsterbutikken, fikk lov å lage en bukett til 650 kr med et skap med begrenset utvalg, fantasien fikk seg en utfordring der ja. Etter jobb dro jeg for å hente utleveringer fra den andre butikken, parkerte bilen på tomgang (fordi den måtte holde varmen pga blomstene) utfor inngangen til Amfi , og da jeg kom tilbake hadde noen til min store forskrekkelse flyttet på den! Det var tydeligvis fordi de ville forbi og parkere innenfor meg, så det gikk jo helt greit, men for en rar følelse. Man blir jo redd for at den har flyttet på seg bare fordi man glemte håndbrekket, og så tenker man "Hvor fjern kan man være?". I det siste har jeg begynt å føle at jeg mister hukommelsen min, det hjelper ikke at jeg bor sammen med en som er helt grom på huske feil tidspunkt på ting som har hendt. Han kan si at han la seg klokken 3 når jeg så på klokken og den var 1 og derfor kan huske at han ikke la seg klokken 3. Man blir jo nødt å spørre seg om han kanskje la seg klokken 1, stå opp igjen og ikke fikk sove før klokken 3 og at jeg kanskje bare sovnet og derfor ikke husker det. Er jo umulig å si hvem som har rett, men likevel føler jeg at i minst 90% av tilfellene er det jeg som har rett, mest fordi jeg vet at jeg bryr meg om hva klokka er til et hvert tidspunkt.Det hjelper ikke på hukommselsen likevel, noen ganger føler jeg at jeg er usikker på hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd, skremmende. Husker jo de viktige tingene, sånn som hvor jeg bor og hvem jeg er og sånt, men spørsmål som "gikk jeg på do i sted når jeg måtte?" kommer oftere og oftere. Er vel bare fordi jeg nødvendigvis får gjort alt med en gang det blir litt surr kanskje. Jaja
Elias 28.Januar 2011(3 måneder og 4 dager)
Har en merkelig følelse av lykke i magen, en som sier at det er mye å glede seg til i framtiden , og en ting jeg ser fram til akkurat nå er turen jeg og Elias tar til Oslo 28. Februar. Vi skal være der noen dager, og gleder meg til en liten miljøforandring. Blir spennende. Ellers kan ikke sommeren komme fort nok, snøen daler ned på alle kanter og det tar aldri slutt, ikke mer vinter nå takk!
Søndagen er snart over, men føler meg klar for en ny uke som vil begynne med et nytt fast grep rundt søvnrutinene våre, ikke mer stå opp klokka 12.
Hihi, forresten har Elias lært seg å le som meg! Hihihi :D
