Flytting igjen?

Har flytta bloggen til www.catrineharila.blogg.no ;)

Hverdags

Nå er det torsdag, klokken er nesten halv ti og jeg burde vel egentlig vært på skolen. Ikke fordi jeg har forelesning, men fordi lesing er viktig. Likevel har jeg valgt å ta meg noen timer "fri" for å ordne litt her hjemme. Ettermiddagene går så fort, og idag er jeg dødssliten. Tror noen timer på lesesalen ville vært bortkastet uansett siden jeg mest sannsynlig ville sovnet. Livet i Oslo er mye mer krevende enn i Alta, kanskje bare fordi jeg nå har noe å gjøre hele dagen, ting går ikke bare etter mitt tempo og jeg må forholde meg til t-banetider, busstider og levere/hentetider i barnehagen. Likevel er det fint, men noen dager er man bare utslått.

Siden jeg kom til Oslo har jeg gjort mye forskjellig, har gått turer rundt Sognsvann, vært på shopping på Ikea, gått på skole, vært i barnehagen, hatt besøk av Sigrid og Hanne som involverte turgåing etterfulgt av brownies med krem, har vært på kafe, har hatt lunsj og traske dag med Hanne og mange, mange, mange andre ting. Har søkt på et drøss forskjellige jobber, og har til og med blitt inviert på intervju til en! wuuhu!  Vet ikke helt om jeg vil enda da, men det er jo gøy å få invitasjon :D

Og om 2 uker kommer MJ til byen!! :D hURRA, hurra, HURRAAAAA!

Oslo up2date!

Wuuuhu, sitter nå i vår nye leilighet og nyter synet over den tomme plassen under benken hvor en mulig oppvaskmaskin eller vaskemaskin kan få plass. Personlig setter jeg en knapp på vaskemaskin, selv om min kjære setter en knapp på vaskemaskin og tørketrommel i ett. Hva det ender opp med gjenstår enda å se. Er nå kommet helt til dag nr 5 av Oslo's vakreste eventyr, og hittil har det vært fint, fint og ganske flott! Har kjøpt sofa, gardiner, matte, bord og seng til Elias. Har også skaffet meg tre praktiske klappstoler som ligger igjenglemt på IKEA, så de må jeg hente en dag, greit med litt oppbevaring!

De fem dagene har vært lange og korte på en og samme tid. Tiden går så fort, og jeg kjenner en følelse av at året kommer til å suse forbi i rekordfart! Satser på å ikke gape over for mye, så tiden kan brukes der den gir størst uttelling. Foreløpig ser jeg for meg at det er på studier og Elias, tenk så mye han kommer til å vokse dette året...!!
Nå er det enda en uke til min skolehverdag starter, og før den tid skal et helt flyttelass med ting ankomme, tilvenning i barnehage skal gjennomføres, bøker skal skaffes og hodet skal få tid til å roe seg. Jeg kjenner det er en stor tilvenning å komme til et nytt sted, få nye rutiner, nye vaner, blir nesten stressa av å tenke på at jeg må opp og i barnehagen i morgen, skulle ønske det var søndag! Det går seg sikkert til, men jah. Både jeg og Elias trenger tilvenning til barnehage, slitsomt!
Ellers kan jeg bare si at Kringsjå er en veldig koselig studentby, har tidenes største barnevognsamling innenfor inngangsdøra, men også tidenes bade og turplass: Sognsvann! Søndagsturer her kommer vi! Men nå må øynene mine hvile seg mens hjernen bruker tid på å løse en utfordring som just har dukket opp: undervisning endret til tirsdager fra 16:15 til 18:15, heldigvis krasjer det jo med Ibrahim sin undervisning som går fra sånn 15 til 19 den dagen! HURRA!

Flyttefeber!

Tankene og tiden brukes for det meste til å tenke på en ting: Hvordan skal vi få pakket ned alt sammen, hva skal pakkes med hva, hvordan skal det prioriteres og så videre! Det er utrolig hvor mye man kan samle opp i en så liten leilighet, ekstreme samlere: jeg forstår dere godt! Det eneste negative er jo at alt kommer fram når man plutselig skal pakke ned alt sammen. Det vi ikke skal ta med oss, må jo pakkes ned  så det kan lagres fornuftig. Akkurat nå sitter jeg bare her, ser utover leiligheten, de ferdigpakkede eskene, og alle de tomme eskene. Følelsen av: hvor i all verden skal jeg begynne nå? stikker dypt. Det beste er jo kanskje å fokusere på noe annet, som at jeg har lyst å gå ut å spise, eller at jeg har lyst på mat generelt siden jeg er sulten for øyeblikket. Min kjære faster hele dagen, så her må man dessverre spise alene på dagtid, noe som fører til at jeg spiser mindre :(
Menmenmenemenmenmenmenmenmen, når alt kommer til alt så gleder jeg meg veldig til vi har flyttet! Det skal bli spennende å entre dette nye kapittelet av livet vårt, og jeg håper og tror at alt ordner seg til noe positivt!

Kjedelig start på dagen!

Hahahahahahahaha, når jeg tenker tilbake på dagens hendelser får jeg lyst å legge meg ned å stirre taket ihjel! Fikk sove helt til klokken åtte idag, så burde egentlig være starten på en god dag. Jeg gikk på badet, stelte Elias og kledde på han, gikk tilbake til stuen. Bestemte meg for å ta en dusj (fordi jeg stinker), gikk på badet, inn i dusjen. Skrudde på vannet, eller, skrudde på dusjen men uten vann! Det kom et par usle dråper og så ingenting. Der stod jeg, uten klær, klar for å dusje. Wææææ, dårlig tegn. Kledde på meg, enda stinkende, og begynte å søke på internett etter grunnen til dagens morgenkatastrofe, men ingen informasjon noe sted. Etter å ha akseptert at sånt skjer gikk jeg opp for å lage meg frokost og for å underholde Elias. Men vann problemet ble bare mer og mer irriterende, kunne ikke vaske opp, kunne så vidt vete en klut for å vaske Elias når jeg skiftet bleie på han. Så begynte Elias på sitt prosjekt ta alle dvdene ut av hylla, hyggelig!
For å toppe det hele skal jeg på jobb i ettermiddag, noe som egentlig er helt greit hadde det ikke vært for at jeg akkurat fikk telefon om at jeg må komme en tur nå i formiddag for å ordne noen greier. Bare fordi hele familien er på FERIE, noen lengere enn først avtalt, og da havner hele greia på meg. I tillegg til utkjøringer før jobb klokken fem idag. Med andre ord, ikke så mye fritid idag! blæææ!

Briste eller bære - la være eller lære?

Det er ikke sånn her i livet at ting skal være enkelt. Nei, det skal heller være rett og slett litt vanskelig så ofte som mulig. Det skal være litt ufordrende å lære å knyte skoene sine selv, akkurat som det skal være veldig utfordrende å velge hvor beina med de nyknytte skoene skal gå. Øst, vest, nord eller sør? Eller midt i mellom? Det er ikke bare, bare å plante beina godt, trø stødig, ta de riktige valgene når terrenget blir litt ulent, men det er vel ikke meningen heller? For hvordan skal vi lære hvis det ikke er litt vanskelig, er det lett så kunne vi det jo egentlig i utgangspunktet? Men hvor går grensen, hvor er bristepunktet? Hvor er punktet der man skjønner at det ikke går lenger, man må gå tilbake til utgangspunktet og revurdere planen, legge ny strategi, tegne opp ruta på nytt? I følge Suverin Suveren er det aldri forsent å snu, men snu til hva da? Snu hvor? Noen ganger kommer man jo så langt at man aldri kan gå helt tilbake, du kan ikke gå til nullpunktet og starte regnestykket på nytt. Du er nødt til å regne med de verdiene du har for å fnne x.
Boligjakt i Oslo er som en 100 mils etappe over et øde viddelandskap hvor solstikken har gitt deg luftspeilinger overalt. Du ser at det er noe der, du prøver å nærme deg det, for så å finne ut at nei, det var ikke der for deg allikevel. Er jo enda 2 uker igjen før fristen jeg har satt meg går ut, men etter 2 måneder med leiting er jeg ganske lei. Skal holde ut de 2 siste ukene, men det blir ikke en dag ekstra! Livet mitt er utfordrende nok, jeg trenger ikke flere usikre momenter, takk!

Det grønneste gresset

Det er vel ikke akkurat en godt bevart hemmelighet at det meste virker mye bedre på avstand. Hvor koselig virker det ikke å gå turer i fjellet hver søndag, med sola skinnende over horisonten og vinden i håret? Det er kanskje koselig, men også slitsomt. Du ser ikke for deg svetteflekkene under armene, øyne som er slitne fordi de må myse i sola og håret som kommer i øynene hver gang vinden tar tak i det. (Ja, jeg vet at dette kan  løses enkelt og greit med en god deo, solbriller og et hårstrikk og en spenne, men uansett.)

Å se begge sider av en sak er ikke bestandig lett, og det er alt for ofte slik at man fokuserer mest på det negative. Her om dagen leste jeg et "visdomsord" i bladet over alle blader: Norsk Ukeblad. Det lød "Gresset er grønt der hvor man er, hvis man bare husker å vanne det" - Majsa Dessau. Disse ordene tok jeg med meg og grublet litt over. Det er jo veldig sant at ingenting i livet er gratis, du må jobbe for lykken. Flytter du bare over gjerdet til et nytt jorde med grønt gress vil dette også gulne og visne hvis du ikke pleier det, og slik kan du gå et helt liv, jakte på lykken et nytt sted hver gang det gamle mister sin glans. Lite visste du at en liten pussefille og litt tid og energi var alt som skulle til for at det skulle skinne som nytt. Sånn tror jeg hverdagslivet også er. Etter en stund virker det kanskje lite givende, kjedelig, uten glans. Det meste er blitt en vane, maten smaker bestandig det samme, og livet føles lite givende.  Det er i slike stunder selv en trofast sau vil lete etter ny beitemark, men det er jo ikke bestandig nødvendig. Kanskje burde du tenke hva som får deg til å gå i denne evige sirkelen? Er det instillingen din som er feil, er det jobben som rett og slett ikke passer deg, eller er det noe annet? Har du sluttet å smake på nye ting, eller kanskje du bare ikke krydrer nok når du lager maten? Jakten på det grønneste gresset kan være evig, eller være veldig kort. Av og til er løsningen nærmere enn du tror, noen ganger er det ikke vanskeligere enn å ta ut fingern og kile den nærmeste personen du ser. Forhåpentligvis bryter den ut i ukontrollert latter og smilebåndene strekkes ytterligere et hakk for dere begge. Kanskje verdt et forsøk?

Helgardering = en utsettelse på det uungåelige

For et år siden på denne tiden tok jeg en beslutning som skulle påvirke resten av livet. Akkurat da føltes ikke "resten av livet" så veldig lenge, følte at man skulle klare det meste og at hvis man vil så får man til! Så gikk månedene, og jeg fikk beslutningsvegring for de fleste andre deler av livet. Jeg visste jo ikke hva dette skulle føre til, hvordan ville det føles å få en unge, hvordan ville dagene bli og hva skulle til for å gjøre det beste for et lite nurk som en dag skal bli stor og voksen og bære med seg minner og ettervirkninger av mine avgjørelser for dets beste. Alt i alt ganske skremmende hvis man tenker for mye på det, så er jo mye lettere å ta en dag om gangen.
Til tross for at jeg har gjort mitt beste for å holde nye framtidsavgjørelser ute av bildet, har virkeligheten en tendens til å snike seg innpå allikevel. Man blir nødt til å ta avgjørelser (bah) og de bør stemme overens med en god magefølelse. Forskjellen fra i fjor til i år er jo at jeg ikke lenger er alene. Jeg har jo to personer som er veldig viktige for meg, som også skal være en del av hverdagen min. Det blir ikke lenger hva jeg vil bare for meg, men hva vil jeg for meg og for oss, og kan vi klare det sammen?
I frykten for å ta en avgjørelse har jeg helgardert meg. Jeg har skoleplass i Oslo, og har derfor søkt om barnehageplass og bolig der. Jeg vet at jeg kan finne en jobb i Alta hvis jeg vil, og har et sted og bo og idag har jeg fått inviglet barnehageplass.Er enda minst en måned til jeg får vite om jeg får barnehageplass i Oslo, men hva vil det hjelpe? Jeg føler meg like usikker nå som jeg var når jeg helgarderte meg. Nå vet jeg hvertfall at begge steder er ordentlige muligheter, men må fortsatt ta en avgjørelse. Blæææ, vil ikke! vil helst dra på ferie, men det innebærer jo også en umulig beslutning: hvor og når? Nei, går heller å lager middag, det har jeg hvertfall bestemt meg for!

Søndagsfeeling i stortåa!

Det er søndag, klokka nærmer seg 21 og ungen sover på sofaen og mannen i senga (skulle kanskje vært omvendt?). Har akkurat sett en av søndagsfilmene på FEM, Brudens far, en film fra 1992 (like gammel som Lion King), og nå føler jeg virkelig at søndagsfølelsen har satt seg. Sitter med en varm følelse i hjerterota og tenker på ting som har skjedd i livet mitt de siste 20 årene, og ting som kommer de neste 20. Det føles både fint og rart samtidig, og jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvor utrolig universets veier kan være.

 

Elias 4. Januar 2011 (2 måneder og 1,5 uke)

Idag har jeg og Elias vært i 2 årsdag, en artig affære med pizza, kaker, gele,gaver og kidz. Vi dro hjem ca fem, litt slitne, sånn sliten som man blir når man gjør noe på en søndag,men ikke mer sliten enn at vi fint koste oss med film. Denne helga har jeg jobbet hele 4 timer på blomsterbutikken, fikk lov å lage en bukett til 650 kr med et skap med begrenset utvalg, fantasien fikk seg en utfordring der ja. Etter jobb dro jeg for å hente utleveringer fra den andre butikken, parkerte bilen på tomgang (fordi den måtte holde varmen pga blomstene) utfor inngangen til Amfi , og da jeg kom tilbake hadde noen til min store forskrekkelse flyttet på den! Det var tydeligvis fordi de ville forbi og parkere innenfor meg, så det gikk jo helt greit, men for en rar følelse. Man blir jo redd for at den har flyttet på seg bare fordi man glemte håndbrekket, og så tenker man "Hvor fjern kan man være?". I det siste har jeg begynt å føle at jeg mister hukommelsen min, det hjelper ikke at jeg bor sammen med en som er helt grom på huske feil tidspunkt på ting som har hendt. Han kan si at han la seg klokken 3 når jeg så på klokken og den var 1 og derfor kan huske at han ikke la seg klokken 3. Man blir jo nødt å spørre seg om han kanskje la seg klokken 1, stå opp igjen og ikke fikk sove før klokken 3 og at jeg kanskje bare sovnet og derfor ikke husker det. Er jo umulig å si hvem som har rett, men likevel føler jeg at i minst 90% av tilfellene er det jeg som har rett, mest fordi jeg vet at jeg bryr meg om hva klokka er til et hvert tidspunkt.Det hjelper ikke på hukommselsen likevel, noen ganger føler jeg at jeg er usikker på hva som har skjedd og hva som ikke har skjedd, skremmende. Husker jo de viktige tingene, sånn som hvor jeg bor og hvem jeg er og sånt, men spørsmål som "gikk jeg på do i sted når jeg måtte?" kommer oftere og oftere. Er vel bare fordi jeg nødvendigvis får gjort alt med en gang det blir litt surr kanskje. Jaja

 Elias 28.Januar  2011(3 måneder og 4 dager)

Har en merkelig følelse av lykke i magen, en som sier at det er mye å glede seg til i framtiden , og en ting jeg ser fram til akkurat nå er turen jeg og Elias tar til Oslo 28. Februar. Vi skal være der noen dager, og gleder meg til en liten miljøforandring. Blir spennende. Ellers kan ikke sommeren komme fort nok, snøen daler ned på alle kanter og det tar aldri slutt, ikke mer vinter nå takk! 

Søndagen er snart over, men føler meg klar for en ny uke som vil begynne med et nytt fast grep rundt søvnrutinene våre, ikke mer stå opp klokka 12. 

Hihi, forresten har Elias lært seg å le som meg! Hihihi :D

Den deilige hverdag, den fantastiske hverdag

Etter en fantastisk jul med tid sammen med gode venner er det på tide med et nytt år, og kanskje en ny start? Jeg føler nesten at jeg har fått en ny start. En ny start på permisjonen, en ny start på livet som mor, en ny start på livet som student. Det er nesten skummelt å tenke på at det er 3 måneder siden jeg fikk fri fra jobb og studier, det føles på en måte som om jeg alltid har hatt det, men samtidig som om det var i går jeg fikk fri.Hvor ble det av alt jeg skulle nå å gjøre? Tiden går så fort!

Kjenner nå at det er deilig å begynne å prioritere hjemmetid med rutiner. Er litt vanskelig å komme igang, for hvor skal man begynne, hva vil man ha som rutiner? Har ikke helt spikret en timeplan enda, men idag stod vi opp klokken seks og fikk startet på dagens gjøremål. Nå er klokka 10, ungen sover og det er hengt opp to maskiner med klær, stappet vaskemaskin nr 3 (selv om vi utsatte starten pga manglende tørkeplass), inntatt ordentlig frokost, skiftet lyspære på badet, sokker har funnet sine respektive partnere (uten hjelp fra match.com), de single sokkene ligger på sofaen i håp om at en av de neste maskinene med klær skal bære med seg partnere, regninger er betalt og nyheter er observert på tv. I tillegg ble det i går kveld gjort ferdig søknader til lånekassen og en hvis person tok de med seg da han la av vei mot skolen. Jeg kjenner jeg er en smule trøtt, har fortsatt en del energi. Kanskje det er frokosten som virkelig hjelper?

Når jeg for 4 måneder siden satt og tenkte på permisjonen min tenkte jeg at jeg kom til å få sååå mye tid til overs. Aldri i livet om jeg ikke skulle nå å være supermamma og superhusmor samtidig som jeg skulle strikke diverse ting, hekle et lappeteppe (jeg kan ikke hekle engang), lage julegaver selv og ikke stresse med julegavehandling, være verdens beste kjæreste, lage kule kort som skulle ligge klar til eventuelle bursdager eller andre kortanledninger, pluss en rekke andre hobbyprosjekter som jeg og min søster fantaserte om å utføre. Samtidig skulle jeg være med venner, gå på besøk til min familie og ellers nyte livet. Vurderte en stund å ta et emne denne høsten, bare så jeg hadde noe fornuftig å gjøre (i tillegg til alle disse andre tingene), for en eksamen hele 8 uker etter termin burde jo ikke være umulig hvis jeg hadde lest gjennom hele pensum før fødselen ogbare trengte å friske det opp. Realiteten har jo vært smertelig annerledes, har rett og slett ikke hatt driv til å gjøre alt jeg hadde tenkt. Har jo vært mye koseligere å bare kose seg på besøk hos mamma og pappa hvor dagene bydde på selskap av min søster og Johanna, og til tider de andre som befinner seg der oppe. Husarbeidet hos meg selv har begrenset seg til nødvendig rydding og klesvask, og det er mye som enda ikke er helt i system.. Nå som den epoken er over har jeg forsåvidt ikke så mye mindre forhåpninger om å studere og være litt mer ajour med tingene her hjemme. Håper også å kunne gjøre noen håndarbeidsprosjekter vedsiden av studier og Elias, men tror kanskje det skal gå bedre når daghjemmet er avviklet og jeg faktisk bruker tid hjemme hos meg selv hvor jeg faktisk skal gjøre alt dette her. Dessuten har det nye året brakt med seg en ny energi som hjelper på når ordentlige rutiner skal innføres for vår lille familie. I går lagde jeg til og med fisk til middag, med poteter og asparges og hjemmelagd saus! Men nå skal jeg være enda mer fornuftig så jeg kan dra på besøk til de ovenpå i ettermiddag. :)