Jeg observerer at jeg i høst skrev et innlegg på omtrent samme tida "ånei, 5 uker igjen til eksamen, har ikke tid til noe annet". Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne være en sånn person som ikke ventet til sisteliten med å innse at nå må man få ræva i gir. Det er pent vær ute, det er rotete inne, hvor vil man helst være?
De siste dagene har jeg følt meg i en tilstand mellom håp og fortvilelse. Av og til øyner jeg håp om at ting kommer til å ordne seg og eksamen går bra, neste øyeblikk sjekker jeg restplassturer til diverse sydenland (for mellom 900 og 1300 kr kan man få fly og hotell en uke, er noen med? ) som en slags rømningsvei. Av og til vet jeg nesten ikke hva som er best: jobbe mot eksamen og stresse veldig, eller legge seg på en strand og si "fuck it" og drikke kalde drikker mens sola varmer behagelig og bølgende bruser inn mot land.
Uansett vet jeg hvertfall at jeg gleder meg til sommerferie, og jeg gleder meg til 17. Mai og jeg gleder meg til jeg er ferdig å rydde og vaske på rommet, det har bare tatt en ukestid til nå. Blah. Men hva kan man si? Det er vår, det er sol, det er godt. Livet er en fin ting å leve, har ikke prøvd å leve noe annet hvertfall, så tror jeg sier som sist "Nå er det bare 5 uker igjen til eksamen og jeg har ikke tid til dette her" og så går jeg en tur ut og kanskje kjøper is eller kanskje bare går, så får vi se hva som skjer når man vender tilbake.
-C
