Etter en fantastisk jul med tid sammen med gode venner er det på tide med et nytt år, og kanskje en ny start? Jeg føler nesten at jeg har fått en ny start. En ny start på permisjonen, en ny start på livet som mor, en ny start på livet som student. Det er nesten skummelt å tenke på at det er 3 måneder siden jeg fikk fri fra jobb og studier, det føles på en måte som om jeg alltid har hatt det, men samtidig som om det var i går jeg fikk fri.Hvor ble det av alt jeg skulle nå å gjøre? Tiden går så fort!
Kjenner nå at det er deilig å begynne å prioritere hjemmetid med rutiner. Er litt vanskelig å komme igang, for hvor skal man begynne, hva vil man ha som rutiner? Har ikke helt spikret en timeplan enda, men idag stod vi opp klokken seks og fikk startet på dagens gjøremål. Nå er klokka 10, ungen sover og det er hengt opp to maskiner med klær, stappet vaskemaskin nr 3 (selv om vi utsatte starten pga manglende tørkeplass), inntatt ordentlig frokost, skiftet lyspære på badet, sokker har funnet sine respektive partnere (uten hjelp fra match.com), de single sokkene ligger på sofaen i håp om at en av de neste maskinene med klær skal bære med seg partnere, regninger er betalt og nyheter er observert på tv. I tillegg ble det i går kveld gjort ferdig søknader til lånekassen og en hvis person tok de med seg da han la av vei mot skolen. Jeg kjenner jeg er en smule trøtt, har fortsatt en del energi. Kanskje det er frokosten som virkelig hjelper?
Når jeg for 4 måneder siden satt og tenkte på permisjonen min tenkte jeg at jeg kom til å få sååå mye tid til overs. Aldri i livet om jeg ikke skulle nå å være supermamma og superhusmor samtidig som jeg skulle strikke diverse ting, hekle et lappeteppe (jeg kan ikke hekle engang), lage julegaver selv og ikke stresse med julegavehandling, være verdens beste kjæreste, lage kule kort som skulle ligge klar til eventuelle bursdager eller andre kortanledninger, pluss en rekke andre hobbyprosjekter som jeg og min søster fantaserte om å utføre. Samtidig skulle jeg være med venner, gå på besøk til min familie og ellers nyte livet. Vurderte en stund å ta et emne denne høsten, bare så jeg hadde noe fornuftig å gjøre (i tillegg til alle disse andre tingene), for en eksamen hele 8 uker etter termin burde jo ikke være umulig hvis jeg hadde lest gjennom hele pensum før fødselen ogbare trengte å friske det opp. Realiteten har jo vært smertelig annerledes, har rett og slett ikke hatt driv til å gjøre alt jeg hadde tenkt. Har jo vært mye koseligere å bare kose seg på besøk hos mamma og pappa hvor dagene bydde på selskap av min søster og Johanna, og til tider de andre som befinner seg der oppe. Husarbeidet hos meg selv har begrenset seg til nødvendig rydding og klesvask, og det er mye som enda ikke er helt i system.. Nå som den epoken er over har jeg forsåvidt ikke så mye mindre forhåpninger om å studere og være litt mer ajour med tingene her hjemme. Håper også å kunne gjøre noen håndarbeidsprosjekter vedsiden av studier og Elias, men tror kanskje det skal gå bedre når daghjemmet er avviklet og jeg faktisk bruker tid hjemme hos meg selv hvor jeg faktisk skal gjøre alt dette her. Dessuten har det nye året brakt med seg en ny energi som hjelper på når ordentlige rutiner skal innføres for vår lille familie. I går lagde jeg til og med fisk til middag, med poteter og asparges og hjemmelagd saus! Men nå skal jeg være enda mer fornuftig så jeg kan dra på besøk til de ovenpå i ettermiddag. :)
