Ferdig!

Det er kanskje tidlig å begynne å blogge om den store verden, spesielt siden man enda befinner seg i Alta, men likevel er den store verden overalt, også her, for nå er vi sluppet løs. Gjennom de 13 siste årene har vi gått på grunnskole og videregående skole. Begge er instutisjoner som passer på deg, og som hjelper deg å klare deg. De er fylt av snille, strenge, teite, artige og kule lærere som gjør sitt ytterste for at akkurat DU skal lære det du må og bestå. Men nå er vi ferdige med det, vi er sluppet løs etter den siste eksamenen. Vi er fri til å gjøre det vi vil, og det er ingen som har tenkt å holde oss i hånden og beskytte oss gjennom alle livets utfordringer. Vi har jo selvfølgelig foreldre, som kanskje ønsker og som til tider gjør dette og som vil hjelpe oss som best de kan, men i bunn og grunn er vi ikke sikret noe som helst. Vi er ikke sikret å ha en skole som jobber for at vi skal bestå, vi er ikke sikret å ha en jobb, et sted å bo eller noe annet. De fleste av oss har søkt på skoler og jobb for det året som kommer, men hva med året etter? Eller hva med resten av livet? Poenget er at man er ikke sikret for alltid, vi er snart "voksne" og vi må ta ansvar for oss selv. Litt av et steg å ta, litt av en barriere å ha brutt.

Å bryte barrierer for seg selv (og kanskje for hele resten av verden) er kanskje det det meste handler om. Skal man vokse og utvikle seg må man tørre, og selvfølgelig er det lov å være engstelig og nervøs, men som det meste annet her i livet er det vanskeligste bare å begynne. Jeg er veldig stolt av å ha fått vært en del av en så fantastisk gjeng de siste årene, en gjeng som har vokst med hverandre, en gjeng med mennesker som tør å satse. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg ikke føler et eneste stikk av engstelse med å flytte fra det trygge Alta, men jeg tror det blir svært nyttig og læringsrikt. Og sånn blir det for de fleste av oss, vi reiser utover det ganske land (og noen på turer til ulike verdenshjørner) og skal klare oss selv. Vi skal snart stå med nøkler til vårt nye rom/leilighet/hybel/etc, og være på egen hånd. Likevel er det en hel sommer foran oss, og etter å ha holdt på å lenge og prøvd å finne sted å bo, bestemme studier er det nå på tide å leve litt i nuet. Resten av sommeren skal bli fantastisk, spesielt idag! Jeg skal forberede huset på en nytt "familiemedlem" som som skal bo her noen uker, og det blir kult!

Å reise ut i den store verden er kult!

Det blir tøft, det blir spennende, det blir skremmende, det blir rått!

(PS! 3DRA er ikke lenger 3Dra, og har opprettet en blogg som vil kunne fortelle noe om deres turer ut i den store store verden )

Frustrasjon og noe som minner om desperat jakt

Er fristet til å kalle dette innlegget også for en slags statusoppdatering, men det er for dårlig at man blogger så sjeldent at alt blir oppdatering. Blah, så det skal jeg ikke gjøre.

Nå har det seg sånn at det er ca. 9 uker til 1. August! For noen virker det kanskje lenge, men for en som skal flytte ca da, og ikke har noe sted å bo, virker det som veldig kort tid! Tida går så alt for fort, og timesvis med leting etter et sted å bo har gitt små resultater. Har blitt tilbudt en hybel i et kollektiv, men den står enda på vent. Klarer ikke bestemme meg for å bare ta den usett, spesielt når det også er et kollektiv. Hvorfor er man utstyrt med noe kalt tvil? Dersom jeg ikke snart får noen svar fra de tusenvis av andre stedene jeg har kontaktet blir jeg nødt til å slå meg til ro med det jeg har fått. Og det er jo ikke nødvendigvis negativt, men det forutsetter at det enda venter på meg, og jeg vet ikke hvor lenge de vil vente. Huff og huff. Dette er langt verre enn jeg forventet at det skulle være, trodde det skulle bli vanskelig, men trodde også at universet skulle smile til meg som det så ofte gjør. Jeg er takknemlig for å ha fått et positivt svar, men det er så alt for mange motsatte svar, og så alt alt for mange som aldri svarer!

Min frustrasjon går ikke bare på de leilighetene og hyblene man finner på finn.no eller hybel.no, men også på studentboligene, og ikke minst skolesystemet. Man får nemlig ikke vite om man er kommer inn, og hva man er kommet inn på før ca. 20. Juli! Altså, ikke så lenge før man skal begynne der, og altså ikke så lenge før alle bostedene man har råd til er opptatt. Jeg har heldgvis et stort flertall av mine ønsker i Oslo, så føler meg ganske garantert å få skoleplass der. Men hva med de som har forskjellige steder på sine tre første ønsker? De får ikke vite hvor de skal før 20. Juli! UTROLIG! I tillegg er det studentboligene! De gir meg jo aldri svar på søknadene mine, ja for jeg har til og med sett meg nødt til å sende to siden den jeg sendte i FEBRUAR ikke har gitt noen resultater. UFLAKS! Det samme med nordnorsken, jeg har riktignok akkurat søkt der, men de har hovedopptaket sitt 15. August!!! Betyr det at man ikke får svar før 15. August?!?!? Hva for slags syke system er det? Forventer de at man skal sitte på ventebenken til 15. August? Man bør jo få en pekepinn på om man kommer inn der eller ikke, hvis ikke er det lett for at man kontraktbinder seg både her og der for å være sikret tak over hodet til en pris man har råd til.

Det er utrolig, hvorfor i all verden er det så korka? Og hvorfor skal det være så vanskelig å finne et sted å bo? Ikke vet jeg, men jeg skal ikke gi opp av den grunn.. Det er bare så innmari kjedelig å vente og vente på svar på sine mange mail og søknader om sted å bo!

Up 2 date!

Juhuu, her kommer en liten oppdatering på korleis ståa er:



Idag er det mandag og 13. April, det betyr at det er ca. 4 måneder til skolen begynner til høsten, ergo bare 4 måneder til jeg bør ha fått skoleplass og et sted å bo. Tida går alt for fort! Det er bare 2 dager til søknadsfristen på samordnaopptak.no går ut, og heldigvis tror jeg at jeg har bestemt meg for hva jeg vil gjøre! (HURRA!! HURRA!! HURRA!!)



Topp 3 på søknadslisten ser sånn ut:



1. Asiatiske og afrikanske studier (UiO)

2. Internasjonale studier (UiO)

3. Samfunnsøkonomi (UiO)

Med nærmere ettertanke, etter å ha skrevet at jeg har bestemt meg, føler jeg usikkerheten spre seg i kroppen. Herregud! Nå er snart søknadsfristen ute, og man bør i hvertfall føle at man har gjort det riktige når man sender inn søknaden. Baaah, hvorfor måtte jeg begynne å tvile igjen.. Serriberri, blir nesten gal av dette her..

Ellers nærmer slutten på påskeferien seg, og jeg gleder meg virkelig til å ta tak i de siste månedene på skolen! Wuuhu!

Torsdag

Nå er det en stund siden sist jeg beæret denne bloggen med mitt nærver, men jeg føler at det er greit å bare besøke den når jeg kan. Jeg har nemlig mye å gjøre for tiden, og tror ikke jeg kjeder meg ett sekund. Nå sitter jeg jo her, så jeg gjør jo ikke så mye annet enn dette, men det er ikke fordi jeg kjeder meg. Jeg venter nemlig bare på at klokken skal nærme seg åtte, da natur og ungdom står for tur.

I løpet av de siste ukene har jeg hatt mye å gjøre på skolen, og allerede på mandag har vi forestilling med fortellerteater. Tiden går så alt for fort, og det er bare en uke siden vi bestemte oss for forestillingsdato. Derfor skal vi jobbe hele helga, og jeg tror det blir slitsomt. Har ikke hatt en eneste dag fri på lenge, og får ikke helt fri før påskeferien. Selv da blir det nok en del leksegjøring, dessverre.

Ellers jobber jeg, Heidi Marlene og Lillian på med kammerspillforestillingen vår. Vi har kommet på en del idéer, og det tror jeg kan bli veldig gøy. Vi prøver å få gjort så mye som mulig før påske, og tiden er knapp siden jeg reiser på studietur til Oslo på tirsdag. Der skal jeg befinne meg helt til søndag, og jeg tror studieturen kan bli veldig gøy! Helgen skal jeg tilbringe i Oslo for å slippe å betale en formue i flybillett hjem på fredagen.

Påska skal jeg tilbringe hjemme, skal gjøre lekser og jobbe med å slappe av. Samtidig planlegger jeg flytting til høsten, noe jeg tror kan bli veldig spennende. Må bare komme inn på skole og finne et sted å bo.

Et innlegg om flytting og videre skolegang kommer snart :)

Dagen som skulle bli så bra

I dag begynte dagen som så mange andre dager, stod faktisk opp når klokka ringte og gikk i dusjen. Dessverre har jeg fått den uvanen at jeg liker å dusje lenge, og dusjen varte i et par minutter mer enn planlagt. Derfor ble tidsskjemaet litt annerledes, men det gjorde ikke noe. Jeg spiste likefult frokost og smurte matpakke.

Etter å ha fått min kjære søster med på lasset bar det avgårde til skolen, turen gikk greit og jeg kom som vanlig et par minutter for sent til første time uten at det ble noe stort sirkus ut av det.

De første timene hadde vi norsk, og etter å ha funnet den flotte grønne norskboka i går kveld ble timen helt OK. Jeg samarbeidet med MJ og i løpet av de to timene forutså jeg at dette kom til å bli en helt fantastisk dag. Timene på skolen kom til å gå i ett, og det ville ikke bli noe problem å få de til å gå. Med både sirkusartister og religionsundervisning med besøk av en muslim så skoledagen veldig lys ut.

Timene med sirkusartistene ble veldig artige, jeg gikk litt tidlig fordi jeg plutselig skulle sitte barnevakt for lille Jesper. Jeg kom til Birgit og hun var akkurat ferdig å stappe i han litt ekstra mat så i hvertfall det ikke skulle bli noe problem. Jeg og Jesper hadde det veldig fint sammen, og etter litt over en time kom min søster tilbake. Jeg startet turen tilbake til skolen og skulle bare fylle litt bensin. Hele barnevaktoppdraget tok litt lengere tid enn forventet, men jeg skulle i hvertfall nå muslimen, trodde jeg.

Da jeg stoppet på Statoil på Elvebakken fikk jeg mange beskjeder om at det ene dekket var ganske flatt, etter å ha fylt bensin prøvde jeg å fylle dekket med luft. Håpet steg i meg da det hvertfall ble litt større, men jeg skjønte raskt at dette var punktert da jeg kunne høre luften sile ut. Aldri før har jeg punktert og i min villfarelse ringte jeg min bror André. Han hadde ikke tid til å komme og hjelpe meg, og rådet meg til å kjøre til Stål og Gummi. Etter å ha fylt litt mer luft etter at mye hadde seget ut kjørte jeg avgårde dit. Tusen tanker fór gjennom hodet mitt, og min største bekymring var at dette kunne gjøre problemet verre.

Da jeg kom til Stål og gummi forklarte jeg prolemet og fikk en prisantydning på skifte av nytt dekk. 1525 kr! Blah! Jeg prøvde så å ringe mine foreldre som eier bilen for å sjekke at dette gikk greit, men fikk ikke svar fra noen av de. Heldigvis kom André for å hjelpe meg og vi fant en løsning. Etter å ha ventet litt på at bilen skulle bli klar kunne jeg endelig sette kursen tilbake til skolen.

Jeg kom alt for sent til religionstimen, og fikk ikke så mye ut av muslimbesøket selv om det virket som om han hadde forklart mye viktig.

Etter å ha tilbrakt kanskje 40 minutter på skolen var religionstimen over, og til min store forskrekkelse hadde vi fri i den siste timen. Jeg som hadde vært borte måtte derimot prøve å få tak i billetten til Dråpen, men lærer Heidi var utilgjengelig. Til slutt måtte jeg bare dra hjem, og fikk tak i June på sms. Hun var i nærheten av Heidi og jeg fikk snakket med henne i firetida. Da var det bare 40 minutter til jeg skulle dra hjemmefra og jeg gadd ikke lage noe middag.

Så bar det avgårde mot drilling og Dråpen, en forestilling som var ganske annerledes enn forventet. Etterpå dro jeg med Hanne og vi snakket om alt og ingenting. Det var koz.

Dagen som skulle bli så utrolig bra ble alt annet enn forventet, likevel er jeg fornøyd med utfallet og føler at jeg er flere erfaringer rikere.

Blogging og stuff

Nå er det lenge siden jeg har blogget, har prøvd å begynne igjen flere ganger, men uten hell. Jeg vet ikke helt hva det er, har bare ikke følt meg særlig motivert til noe som helst, og i hvertfall ikke blogging. Men denne uka har det skjedd noe helt spesielt, det er som om noe har begynt å våkne i meg igjen. Jeg er ikke like trøtt som før, ikke like giddalaus og ikke like dårlig til å gjøre lekser.

Det hele begynte på mandag. Det var en helt vanlig morgen, jeg stod opp og var like trøtt som alltid på mandager. Kledde på meg, gikk på kjøkkenet, så på klokka at den var fem over åtte noe som ga lite tid til frokostspising. Og da, da var det som om et lys tentes i hodet mitt, hvis jeg ikke hadde tid til frokost burde jeg likevel putte i meg noe som kunne få meg gjennom timene fram til halv ti? Og der stod den, den boksen som har blitt forsømt i flere måneder, den stod der og lyste mot meg grønn som aldri før: Möller's dobbel!

Jeg så på den, og bestemte meg for å ta et par. Sammen med et glass vann gikk det glatt, og jeg tok med meg en banan i farta. På skolen merket jeg etterhvert virkningen. Jeg klarte å holde meg våken og konsentrert gjennom hele norsktimen, og timene etter gikk glatt. Jeg følte jeg fikk mer energi, og humøret steg. Sammen med et helt fantastisk vær, med sol og fine temperaturer ble dagen flott!

Nå føler jeg meg kvikk og rask, og er trofast mot dette kosttilskuddet som har dratt meg opp fra en tilstand der jeg har følt meg sliten. Fantastisk!

Dag 2 av juleferien!

Det har endelig blitt juleferie, kvart på tre fredagsettermiddag fikk jeg offisielt ferie! Ferie fra skole og Et Juleeventyr vel og merke. Siden det har jeg vært sliten og lei, og prøvd å bidra litt hjemme. Humøret svinger opp og ned, i takt med min våkenhet. Nå er jeg for eksempel stuptrøtt, selv om jeg for noen timer siden var mye mer våken. Føler at etter klokken 16:30 duger jeg til svært lite. Da faller formen helt i fisk. Noe jeg så fint beviste med de to flotte kakene jeg skulle pynte idag, den ene knakk helt sammen. Tragisk. Kanskje jeg trenger et taktskifte.
Dessverre har det allerede gått to dager av ferien... Og de dagene har gått så alt for fort. Jeg vil helst ha juleferie like lenge som sommerferien. Det ville vært deilig. Da kunne jeg slappet av og tatt livet med ro, samt funnet tilbake energi nok til å holde ut med skole enda et halvt år. Akkurat nå er jeg dritlei, tjohej lizm...

Satser på at julestemninga skal komme krypende hvert øyeblikk, imens har jeg tenkt å legge meg ned på sofaen og se på tv en stund.. Er bare så utrolig trøtt..