Påskens store vandring...

Klokka er 05:31 i skrivende stund.. For en time og ti minutter siden, altså 04.20 gikk jeg fra det kjære hjemmet til Hanne, med et mål i tankene: hjem!


Det var begynt å lysne ute, himmelen er enda helt klar. Faktisk er det veldig koselig ute nå, bortsett fra en detalj; det er kaldt.

Da jeg startet fra Hanne ante jeg ikke hvor kaldt det var, men det tok ikke lengere enn til jeg kom ut av hagen at jeg tenkte det ville vært fint å ta en taxi hjem. Men da jeg ikke liker å snu, og siden jeg bevegde meg lengere og lengere bort mens jeg tenkte på det, så ble det til at nei, jeg orket ikke ringe noen taxi nå..
Den strabasiøse ferden fortsatte, og tanken på at man burde kledd på seg mer tok større og større plass, sammen med tanken på at man burde tatt en taxi. Men siden ingen av delene var aktuelle, var det lettere å bare surre skjerfet rundt hodet, som et slags lueskjerf. Funket fint..

Jeg nærmet meg sentrum, og tanken på at jeg bare kunne gå innom taxiholdeplassen streifet meg. Den ble mer og mer innbydene, og før jeg kom til sentrum hadde jeg bestemt meg for å ta en taxi hjem. Jeg følte meg tilfreds med valget, helt til jeg kom til taxistasjonen (or whatever), der stod det tre drosjer, men sjåførene var tydeligvis inne. Da jeg ikke er så veldig frampå klokken kvart på fem på morningen, ville jeg ikke gå inn og spørre om jeg kunne få lov å bruke noen hundre kroner på de. Så jeg gikk videre.

Ganske snart kjørte den ene drosjen som hadde stått og ventet, forbi meg. "Jaja" tenkte jeg, mens kulden bet seg dypere inn i meg. En tights og en type tunika/kjole + jakke og skjerf, sokker og sko er ikke akkurat ideal antrekket å gå rundt omkring ute med midt i mars i Alta. Etter en stund kom også en til av de drosjene som hadde ventet, susende forbi meg. "Blah,blah" tenkte jeg, og funderte på hvilken vei jeg skulle velge i neste kryss.. Den korteste og kaldeste, eller den som er bitte litt lenger, men og litt varmere? Mens jeg vurderte det kom den første drosjen susende forbi meg igjen i motsatt retning.. Irriterende.

Jeg tok den korteste og kaldeste, noe jeg egentlig ikke angrer på, fordi for alt jeg vet kan de ha vært like varme idag. Men mens jeg gikk der fikk jeg bare veldig lyst å gå bort og stille meg inntil en vegg og suge varmen til meg.. Jeg følte at jeg begynte å nærme meg istapp stadiet.

Snart så jeg nesten veien min, altså gata jeg bor i, og tanken på at døra kunne være låst slo meg. Det ville bare vært så typisk at når jeg for en gangs skyld kommer sent hjem, helt istapp, så er døra låst.. Det var den forsåvidt ikke, og følelsen av å komme inn var helt utrolig deilig!!

Jeg hengte av meg jakken, og så i speilet at deler av håret var blitt is. Forundret gikk jeg på do for å tisse (en av greiene som ofte kommer når det er kaldt ute, tissetrengthet). Der oppdaget jeg til min store skrekk at huden min var konvertert til rosa. Hele meg, rooosa. Og iskald. Følte meg som en grisunge, og jeg fikk et stort behov for å sjekke hvor kaldt det egentlig var ute..

Da jeg kom i stua sjekket jeg graderstokken.. -19! .... Need I say more?

Neste gang tar jeg taxien i stede :p