Dagen som skulle bli så bra

I dag begynte dagen som så mange andre dager, stod faktisk opp når klokka ringte og gikk i dusjen. Dessverre har jeg fått den uvanen at jeg liker å dusje lenge, og dusjen varte i et par minutter mer enn planlagt. Derfor ble tidsskjemaet litt annerledes, men det gjorde ikke noe. Jeg spiste likefult frokost og smurte matpakke.

Etter å ha fått min kjære søster med på lasset bar det avgårde til skolen, turen gikk greit og jeg kom som vanlig et par minutter for sent til første time uten at det ble noe stort sirkus ut av det.

De første timene hadde vi norsk, og etter å ha funnet den flotte grønne norskboka i går kveld ble timen helt OK. Jeg samarbeidet med MJ og i løpet av de to timene forutså jeg at dette kom til å bli en helt fantastisk dag. Timene på skolen kom til å gå i ett, og det ville ikke bli noe problem å få de til å gå. Med både sirkusartister og religionsundervisning med besøk av en muslim så skoledagen veldig lys ut.

Timene med sirkusartistene ble veldig artige, jeg gikk litt tidlig fordi jeg plutselig skulle sitte barnevakt for lille Jesper. Jeg kom til Birgit og hun var akkurat ferdig å stappe i han litt ekstra mat så i hvertfall det ikke skulle bli noe problem. Jeg og Jesper hadde det veldig fint sammen, og etter litt over en time kom min søster tilbake. Jeg startet turen tilbake til skolen og skulle bare fylle litt bensin. Hele barnevaktoppdraget tok litt lengere tid enn forventet, men jeg skulle i hvertfall nå muslimen, trodde jeg.

Da jeg stoppet på Statoil på Elvebakken fikk jeg mange beskjeder om at det ene dekket var ganske flatt, etter å ha fylt bensin prøvde jeg å fylle dekket med luft. Håpet steg i meg da det hvertfall ble litt større, men jeg skjønte raskt at dette var punktert da jeg kunne høre luften sile ut. Aldri før har jeg punktert og i min villfarelse ringte jeg min bror André. Han hadde ikke tid til å komme og hjelpe meg, og rådet meg til å kjøre til Stål og Gummi. Etter å ha fylt litt mer luft etter at mye hadde seget ut kjørte jeg avgårde dit. Tusen tanker fór gjennom hodet mitt, og min største bekymring var at dette kunne gjøre problemet verre.

Da jeg kom til Stål og gummi forklarte jeg prolemet og fikk en prisantydning på skifte av nytt dekk. 1525 kr! Blah! Jeg prøvde så å ringe mine foreldre som eier bilen for å sjekke at dette gikk greit, men fikk ikke svar fra noen av de. Heldigvis kom André for å hjelpe meg og vi fant en løsning. Etter å ha ventet litt på at bilen skulle bli klar kunne jeg endelig sette kursen tilbake til skolen.

Jeg kom alt for sent til religionstimen, og fikk ikke så mye ut av muslimbesøket selv om det virket som om han hadde forklart mye viktig.

Etter å ha tilbrakt kanskje 40 minutter på skolen var religionstimen over, og til min store forskrekkelse hadde vi fri i den siste timen. Jeg som hadde vært borte måtte derimot prøve å få tak i billetten til Dråpen, men lærer Heidi var utilgjengelig. Til slutt måtte jeg bare dra hjem, og fikk tak i June på sms. Hun var i nærheten av Heidi og jeg fikk snakket med henne i firetida. Da var det bare 40 minutter til jeg skulle dra hjemmefra og jeg gadd ikke lage noe middag.

Så bar det avgårde mot drilling og Dråpen, en forestilling som var ganske annerledes enn forventet. Etterpå dro jeg med Hanne og vi snakket om alt og ingenting. Det var koz.

Dagen som skulle bli så utrolig bra ble alt annet enn forventet, likevel er jeg fornøyd med utfallet og føler at jeg er flere erfaringer rikere.